Lavvo gir mange muligheter og passer alle typer friluftsliv. De er enkel og rask å sette opp samt tilpasset både for fyring med bål og ovn. Her er noen praktiske tips til bruk av lavvo.

Bål i lavvo

En av fordelene med lavvoen er at du kan ha et åpent bål inne. Dersom du skal ha bål bør lavvoen helst stå i åpent terreng, da får du best trekk og minst røyknedslag. I svært værharde områder må en likevel søke ly, unngå da i det lengste å sette lavvoen inn under bakkekanter eller i «dumper». Vi anbefaler å finne en så tørr og slett plass som mulig, i nærheten av friskt vann.

Til tider kan et bål utvikle mye røyk, spesielt når man fyrer med rå ved og før bålet har tatt skikkelig fyr. Når alt fungerer rett skal imidlertid ikke lavvoen fylles med røyk, røykteppet skal ligge øverst. Da all aktivitet inne i lavvoen foregår på bakken i sittende eller knestående stilling vil denne røyken ikke sjenere.

OBS: Fyr ikke for stort!

Lavvoduken er av tekstil og vil kunne ta fyr hvis den utsettes for direkte varme eller for høy oppvarming, all oppvarming er på eget ansvar, la derfor aldri bålet brenne med for høy flamme. For å unngå ukontrollert oppflamming bør det alltid være tilgang på vann i lavvoen. En liten skvett vann eller litt snø vil fort dempe bålet uten å slukke det.

OBS: Gå ikke fra lavvoen med bål som brenner!

Vær særlig forsiktig med å la brennbare ting ligge for nært bålet. Sovepose, sko, votter, sokker og annet tøy er vanlig å legge ved bålet for tørk, husk at det lett kan ta fyr! Mange lavvo har blitt brent opp igjennom tidene, som regel fordi den er forlatt med et brennende bål og varmen har spredt seg i skinn, soveposer og lignende. Du bør sjekke om slike tap dekkes av dine forsikringer.

Om kokesystem:

For koking av mat må det rigges til noe å henge kjelene på. Kjetting med høyderegulering, samt krok for kjeler og oppheng er godt egnet til dette. Dette systemet er brukt i århundrer av samene for koking på bål, og kalles riggi. Riggi skal henge over tverrstanga eller i krysset. Det er også mulig å bruke kjeleknekt, her kan du henge kjeler over bålet for koking samt stekeheller, rist, stekeplater og lignende.

Om sterk vind:

Bardunfestene bør benyttes i dårlig vær. Vi anbefaler da å bardunere rundt hele lavvoen, på den måten får bardunfestene jevn belastning og man unngår at barduner slites av. Lavvoen bør ikke forlates uten tilsyn over tid, kraftig snøfall og sterk vind kan gjøre skade på den.

Om trekkforhold:

Det er ikke heldig for trekkforholdene om duken tettes helt til mot bakken. Varm luft stiger opp fra bålet og det må tilføres luft utenfra. Hvis alt er tett nede vil lufttilførselen skje gjennom åpningen oppe, med røyknedslag som følge. La det derfor være litt åpning her og der nede ved bakken for lufttilførsel.

Når du lager åpninger på duken slik bør det gjøres symmetrisk, for eksempel på tre steder. Hvis lufta bare kommer til fra én side vil dette forstyrre trekken og føre til at røyken virvler rundt i lavvoen. Av samme grunn bør døra være lukket når du fyrer. Hvor luftingen skal komme fra for å få best mulig røyktrekk avhenger av plassering i terrenget, og ikke minst vær og vind. Det går som regel bra å finne riktig løsning, og man blir flinkere etter hvert som man får prøvd seg.

Om sterk kulde:

I Indre Finnmark kan temperaturen synke ned mot -50 grader celsius på vinterstid. Til tross for dette levde familier i lavvo tidligere, året rundt. Dette understreker lavvoens egenskaper ved krevende friluftsliv. For å ha det komfortabelt under ekstrem kulde vil en innerduk være isolerende.

Dersom du har bål bør du bruke store steiner til ildstedet, når de store steinene blir oppvarmet gir de fra seg mye varme også etter at bålet er utbrent. Ris (småkvister) og skinn på bakken gjør lavvoen varmere. Hvis du benytter rakkas (sovetelt) vil denne også hjelpe mot kulden. Kroppsvarmen vil til en viss grad klare å varme opp en rakkas.

Lykke til på tur med lavvo!